26.mai 2010 - Litt til om Baybakken ...
... les mer >

14.mai 2010 - Hvorfor heter det Baybakken? ...
... les mer >

11.mars 2010 - Snøras i Baybakken ...
... les mer >

Januar 2010 - Vinter i
Baybakken ...
... les mer >

25.aug 09 - Trefelling i Aasheimgården ...
... les mer >

Høst 2009 - Dugnad i bakken ...
... les mer >

20.mai 09 - Baybakken, en av Drøbaks bratteste bakker ...
... les mer >

Aug 2008 - Årets solsikke-fest i Baybakken ...
... les mer >

Januar 2010 - Vinteren dette året var spektakulær. Snøen begynte allerede å lave ned til jul, og det fortsatte og fortsatte - og fortsatte. I tillegg opplevde vi en lang kuldeperiode i januar med temperaturer ned mot -20 gr. C. Dette var en tid med mye slit og plage for bakkens beboere. Vi fikk virkelig føle hvordan det var å kjempe mot naturkreftene (for en gangs skyld ...)

(Klikk på bildet for visning i rammen til høyre)

<-- til toppen

25.aug 09 - I Aasheimgården, rett nedenfor bakken, stod det noen gamle og svært høye trær. Disse gav mye skygge i gården og skapte mye stengsle for utsikten til en del av beboerne i bakken. Men så kom det noen profesjonelle trekutter, og dermed måtte de flotte gamle trærne vandre videre ...

(Klikk på bildet for visning i rammen til høyre)

<-- til toppen

- en av Drøbaks bratteste bakker - i alle fall den bratteste av de kjørbare!

Dette holder bakkens innbyggere i form, selv om det må innrømmes at det sliter både hofter og knær. Men ... når man har bestemt seg for å bo her, må man ta det ene med det andre. Den lille, rare, vakre byen vår er jo også en av årsakene til at vi nekter å rikke oss herfra. Å bo så sentralt i forhold til sentrum av Drøbak, er rett og slett et ubetalelig privilegium. Kort vei til apoteket - og enda kortere vei til polet. Det er kanskje hovedårsaken til at "nærlageret" blir adskillig hyppigere besøkt enn apoteket. Allikevel - en av bakkens tidligere beboere hadde et prosjekt på gang hvor det ble planlagt direkte tilførsel fra nærlageret via tre kraner; en for rød, en for hvit og og for brun væske ved behov. Det, mente han, var en enklere løsning enn å stadig måtte gå ned og opp ...

Uansett, her er det godt å leve - og vi nyter godt av et utrolig godt naboskap. Hvor vi passer på hverandre og på husene og hagene når noen er på reise. Sist det var forsøk på innbrudd her opp, skal visstnok ha vært engang i sekstiårene ...

<-- til toppen